Errata - Sprutbrekning hos spedbarn
Side |
Rettelser |
7 | Innholdsfortegnelsen (Anna i ødemarken): mellomrom mangler mellom «stjerner» og «122» |
54–55 | Fotnoten s 54–55 skal lyde: «En av de mest bemerkelsesverdige metoder til insektbekjempelse ble utviklet i USA i midten av 1950-årene. Det var et masseangrep mot den såkalte «screw worm», Cochliomyia hominivorax, en bremse som gjør stor skade på kveg. Hunnene legger egg på dyrene, og larvene gnager under huden. Det kan oppstå store sår, partier av skinnet faller av og kveget blir ofte drept. Bekjempelse av disse insektene blir utført med radioaktiv sterilisering. Bremsene dyrkes i massekulturer i en egen «fabrikk». På puppestadiet utsettes de for en radioaktiv dose som er stor nok til å sterilisere alle hannene som senere klekker fra puppene. Disse bremsene parrer seg bare en gang, og en fertil hunn som har parret seg med en steril hann, vil bare legge sterile egg.» (Lauritz Sømme: Insektenes suksess, Oslo 1987) |
121 | 5. linje nedenfra: Vår Frues Hospital – skal være «Vor Frue Hospital» |
Utdrag fra anmeldelser av Sprutbrekning hos spedbarn
[Sprutbrekning hos spedbarn] er så på språklig opptur at leseren vugges inn i en lun forestillingsverden av gjenkjennelse (selv om denne gjenkjennelsens verden er av det skjeve slaget) – inntil sprekkdannelser dukker opp overalt og uhyggen griner deg rett opp i ansiktet i form av … gjentagelser, hver gang sannheten er i ferd med å gå opp for Herrmann tyr han til et sett av faste remser – nærmest som i barneregler, eller som i omkvedet i Mens vi venter på Godot.
Johann Grip
Etter hvert fremstår et sinn i total isolasjon. De umulige forsøkene på å nå frem til andre ledsages av bilder av Etnas glødende lava, og inntrykket av tidsinnstilt fare blir stadig sterkere. Det som i begynnelsen av romanen skapte stor komikk – kollisjoner mellom ulike virkelighetsoppfatninger, språkkollisjoner – fører bare til økende desperasjon for den som er alene i sin verden. «Sprutbrekning hos spedbarn» ender derfor som en sår, tragisk og grusom beretning. Fortellerteknisk og stilistisk er romanen sjeldent bra.
Berit Bye
Herrmann er en tidsdiagnose og ikke en mann (han er Herr Mann, minste felles multiplum av menn) og «Sprutbrekning hos spedbarn» er intet mindre enn en undersøkelse av forholdet mellom kunnskap og forståelse. Herrmann er så intenst opptatt av å følge med at han ikke får med seg noe som helst. Herr Mann er det moderne mennesket slik Skramstad presenterer det; på en stadig jakt etter triviell informasjon, og på full fart inn i fortapelsen fordi all evne til innlevelse og sosial forståelse blir borte under jakten.
Harald Henmo