Om Sprutbrekning hos spedbarn

Handlingen

Herrmann Blodd (33) har «vært litt nede i en bølgedal på grunn av noen greier på jobben». Han skriver på en artikkel for Ammehjelpen om sprutbrekning hos spedbarn, men forstyrres av den vakre Victoria og hennes mor, som absolutt vil prate, og som helt uten grunn truer med politianmeldelse.

Dette kvinnepratet legger seg som kakaosnerk over Herrmanns liv. Han er imidlertid full av pågangsmot, og mener selv at det bare er et tidsspørsmål før han får laget en kopi av den fine artikkelen om upprepade mjölkstockningar til en kollega – til tross for at det er så mange som motarbeider ham.

Med en gjærende kabel i endetarmen, som han aldri akter å kvitte seg med, oppsøker han arbeidsplassen sin. Det kommer imidlertid ikke til noen avklaring, til tross for at både Eriksen og personalsjefen dukker opp. Herrmann merker at øynene hans forsøker å presse seg ut av øyehulene, disse øynene som han er så glad i, og som han er så avhengig av for å finne hjem.

Før Herrmann kan komme hjem, drar han imidlertid på audition i håp om å få bli en av smånissene i Putti Plutti Pott, men et rigid regelverk og en karrierekvinne som neppe vet noe særlig om tilstoppede melkeganger, innovervendte brystvorter, 4-timerssyklusene, upprepade mjölkstockningar, brystbetennelse, såre brystvorter, brystlekkasje, brystspreng og barn som biter deg i brystvortene (Herrmann vet mye om dette), gjør at han støter på uventede hindringer.

Bedre går det ikke når Herrmann oppsøker Victorias mor. I hennes leilighet spiser han formkake og kommer frem til at han ikke kan mate Victoria med teskjeer resten av livet. Men hvorfor er Victoria og hennes mor så lite villige til å sette seg inn i hans verden? Og hvorfor behøver det være slik i verden at noen har flere korrekturlakkflasker enn andre? Og hvorfor fikk ikke Herrmann riste norgesglasset med fløte da klassen skulle lage smør? Trenger vi poteter? Er Cliff sadist? Hvorfor ringer ikke Wenche Myhre eller Carola? Ja, og er ikke ekte kjærlighet noe langt mer enn de rytmiske klaskelydene fra svette kropper som gnis eller støtes mot hverandre?

 

Bestill romanene nå!

 

Utdrag fra anmeldelser av Sprutbrekning hos spedbarn

[Sprutbrekning hos spedbarn] er så på språklig opptur at leseren vugges inn i en lun forestillingsverden av gjenkjennelse (selv om denne gjenkjennelsens verden er av det skjeve slaget) – inntil sprekkdannelser dukker opp overalt og uhyggen griner deg rett opp i ansiktet i form av … gjentagelser, hver gang sannheten er i ferd med å gå opp for Herrmann tyr han til et sett av faste remser – nærmest som i barneregler, eller som i omkvedet i Mens vi venter på Godot.

Johann Grip

Etter hvert fremstår et sinn i total isolasjon. De umulige forsøkene på å nå frem til andre ledsages av bilder av Etnas glødende lava, og inntrykket av tidsinnstilt fare blir stadig sterkere. Det som i begynnelsen av romanen skapte stor komikk – kollisjoner mellom ulike virkelighetsoppfatninger, språkkollisjoner – fører bare til økende desperasjon for den som er alene i sin verden. «Sprutbrekning hos spedbarn» ender derfor som en sår, tragisk og grusom beretning. Fortellerteknisk og stilistisk er romanen sjeldent bra.

Berit Bye

Herrmann er en tidsdiagnose og ikke en mann (han er Herr Mann, minste felles multiplum av menn) og «Sprutbrekning hos spedbarn» er intet mindre enn en undersøkelse av forholdet mellom kunnskap og forståelse. Herrmann er så intenst opptatt av å følge med at han ikke får med seg noe som helst. Herr Mann er det moderne mennesket slik Skramstad presenterer det; på en stadig jakt etter triviell informasjon, og på full fart inn i fortapelsen fordi all evne til innlevelse og sosial forståelse blir borte under jakten.

Harald Henmo

 

Les alle anmeldelsene her!